VERDAL KOMMUNE

Møteprotokoll  
Utskriftsvennlig versjon av møteprotokoll 

Utvalg:

Utmarksnemnda i Verdal kommune

Møtested:

Møterom i 3 etg, Herredshuset, Verdal

Dato:

08.02.2006

Tid:

09:00 – 11.20

 

Faste medlemmer som møtte:

Navn

Funksjon

Representerer

Jostein Dahle

leder

AP

Magnus Tiller

nestleder

SP

Kåre Norum

 

H

Berit G. Nessø

 

AP

Signe Myrmo

 

AP

 

Faste medlemmer som ikke møtte:

Navn

Funksjon

Representerer

 

 

 

 

Varamedlemmer som møtte:

Navn

Møtte for

Representerer

 

 

 

 

Fra administrasjonen møtte:

Navn

Stilling

Trond Rian

 

Gunnar Kjærstad

For sak 1/06


Saksnr

Innhold

PS 1/06

RETNINGSLINJER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK, INNHERRED SAMKOMMUNE

 

Vedlegg :
Kommunale retningslinjer for behandling av motorferdselssaker i Innherred samkommune    (DOC)



PS 2/06

Hjorteviltjakta 2005

 

Vedlegg :
Felt elg 2005    (PDF)
Felt hjort 2005    (PDF)
Felt rådyr 2005    (PDF)
Orientering fra Verdal fjellstyre    (PDF)
Elg - felling/jaktinnsats fordelt på perioder, felling av okser 1. uke    (DOC)



PS 3/06

Høring av forvaltningsplan for store rovdyr i region 6

 

Vedlegg :
Høringsutkast - Forvaltningsplan for rovvilt region 6    (DOC)

 


 

PS 1/06 RETNINGSLINJER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK, INNHERRED SAMKOMMUNE

Administrasjonssjefens forslag til uttalelse:

Utmarksnemnda i Verdal har ingen kommentarer til de foreslåtte retningslinjene for motorferdsel i Innherred samkommune.

Saksprotokoll i Utmarksnemnda i Verdal kommune - 08.02.2006

Forslag i møte:

Kåre Norum fremmet følgende forslag :

 

Forslag til endringer:
 

Side 2, innledning

……Grunnet ulik bruk av utmarka og ulike naturforhold er det noen forskjeller mellom kommunene. Levanger har i hovedsak ett utgangspunkt for omtrent all motorferdsel (Vulusjøen) og meget få fjerntliggende hytter, mens Verdal har svært mange innfallsporter til fjellområdene og flere fjerntliggende hytter.

Når det gjelder fjellkommunene rundt oss (Lierne, Snåsa og Meråker), er praksisen som følger:

1. Lierne…………….

2. Snåsa……………..

3. Meråker…………..

Disse kommunene er sammenlignbare med Verdal. Steinkjer er sammenlignbar med Levanger, med hovedsakelig en innfallsport til fjellet (Ogndal).

 

Side 4, §3

§3d gjelder første vintersesong etter at byggeløyve er gitt. Tillatelse etter første hele sesong må omsøkes, men det kan gis inntil 5 turer i andre sesong etter at byggeløyve er gitt. Kjøring etter andre sesong må vurderes strengt, og fortrinnsvis skje ved ervervskjører. Byggeløyve skal følge med under kjøring. Minste transportmengde er 25 kg.

§3e, Krav til sporlegger strykes.

 

Side 4, §5a

Dagens ordning med ervervskjørere videreføres som et tilbud til de som har transportbehov, samt for å dekke transportbehov innenfor nasjonalparken. Ervervsløyve skal fortrinnsvis gis til fastboende som kan ha kjøringen som binæring. For lag og foreninger som gis løyve kan inntil 5 personer stå som kjørere.

 

Side 5, §5c

Det kan gis tillatelse til transport mellom veg og hytte når hytta ligger minst 2,5 km fra brøytet veg. Hytte og kjørerute skal inntegnes på kart og vedlegges søknaden. Dispensasjonen kan gis for inntil 4 år med inntil 5 turer hver sesong (private hytter). Personer som leier hytte og benytter egen snøscooter til transport av bagasje/utstyr, må dokumentere leieforholdet i søknaden.

 

Side 5, §5e

Bestemmelsen skal benyttes i forbindelse med transport av ved hogd på annens eiendom. Transportrute skal være kortest mulig strekning fra vedteig til vei. Vedteig og transportrute skal inntegnes på kart og vedlegges søknaden. Hogstbevis eller påtegning fra grunneier må følge søknaden. Slike dispensasjoner gis ikke for påskeuka.

 

Side 5, §6

I tillegg til å referere selve paragrafen, bør følgende tas inn:

I MD-T-1/96 (Miljøverndepartementets utdyping av forskriften) heter det bl.a.:

- ”Det må særlig presiseres at reglene ikke tar sikte på å hindre nødvendig ferdsel som tjener anerkjente nyttebehov. Det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen regelverket skal forhindre”. (side 10).

- ”Etter forskriftens § 6 kan kommunestyret i unntakstilfeller gi tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Det skal stilles meget strenge krav til "særlig behov" og til at behovet ikke skal kunne dekkes på en annen måte. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring.

Kommunestyret kan etter bestemmelsen delegere sin myndighet til et annet folkevalgt organ,---.” (side 17).

- ”behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum”. (side 17).

- ”Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering”. (side 17).

- ”Etter bestemmelsen kan kommunen i unntakstilfelle gi tillatelse. Dette betyr at det beror på et forvaltningsmessig skjønn (en skjønnsmessig helhetsvurdering) om tillatelse skal gis eller nektes dersom vilkårene er oppfylt”. (side 18)

- ”Barmarkskjøring kan kun tillates i helt spesielle tilfeller. Kan det komme på tale å gi dispensasjon for barmarkskjøring etter forskriftens § 6, skal det skje etter en meget streng vurdering av vilkårene”. (side 18).

- ”Gjelder søknaden barmarkskjøring, bør kommunen spesielt påse at alternative transportmåter er vurdert og at kjøringen såvidt mulig følger eldre kjørespor”. (side 18).
 

Side 6, §6

Snøscooter

Bestemmelsen skal bare brukes ved særlige behov for transport, kjøringen skal ikke være rekreasjonskjøring. Eksempel på bruk av snøscooter kan være:

·                         Handicaparrangement gjennomført av lag og foreninger.

·                         Oppkjøring av skiløyper ut over §3e.

·                         Beredskapskjøring for Røde Kors.

·                         Kjøring av trase for hundeløp når det gjennomføres av lag og foreninger.

·                         Transport til fjerntliggende hytter (> 2,5 km fra brøytet bilveg).

·                         Kjøring i forbindelse med drift av åpenhytter i fjellet. Tillatelsen kan gis for inntil 4 år med inntil 2 turer hvert år. Det forutsettes at det er allment kjent at hytta er åpen. Ved større behov (større vedlikehold/utbedringer o.lign.) kan det gis flere turer vurdert etter behov.

 

Barmarkskjøring

Bestemmelsen skal bare brukes ved særlige behov for transport. Eksempler er:

·                         Transport i samsvar med godkjent byggeløyve. Tillatelse gis etter behov for et begrenset tidsrom/turer. Transport i forbindelse med normalt vedlikehold bør fortrinnsvis gjennomføres vinterstid med snøscooter.

·                         Transport for rullestolbrukere mellom veg og egen hytte, når transporten kan skje etter egnet trase. Tillatelsen kan gis for flere år, antall turer vurderes etter behov og kjøreforhold. Avstand mellom veg og hytte skal ikke overstige 1 km. Kjøretøy som kan benyttes er 4- eller 6 hjuls motorsykkel, eventuelt kjøretøy som kan sannsynliggjøres vil gi mindre kjøreskader.

·                         I unntakstilfeller kan tillatelse gis for nødvendig tungtransport til fjerntliggende hytter hvor ulempene synes små. Maksimum 2 turer årlig.

·                         Nødvendig transport for AS Værdalsbruket i forbindelse med utleie av eksklusiv jakt/hytteutleie. Dette gjelder hyttene Fiskløsningen, Kråksjøen, Billingen og Nøktjernstua.

 

 

Side 7, §6

Bestemmelsen benyttes i forbindelse med søknad om bruk av helikopter. Eksempler på tillatelser:

·                         Tillatelse kan gis for transport av byggematerialer i henhold til godkjent byggeløyve i perioden 15 juni – 1 november.

·                         Rullestolbrukere kan gis inntil to landingstillatelser pr år ved egen hytte (som egen hytte regnes også hytte eid av foreldre eller egne barn). Tillatelsen kan gis i tidsrommet 15 juni – 1 november. I særlig viktige viltområder og verneområder kan tidsperioden innskrenkes.

·                         I unntakstilfeller kan også eier av fjerntliggende hytter gis inntil to landingstillatelser pr år.

·                         AS Værdalsbruket innvilges et begrenset antall turer til hver av følgende hytter i forbindelse med eksklusiv utleie; Lakavassbua, Bjarnetjern og Grønningen. Tillatelsen til de to førstnevnte gjelder to turer årlig (jfr. Forvaltningsplan for nasjonalparken).

·                         I tilfeller hvor det er innvilget transport med barmarkskjøretøy, kan det etter ny søknad tillates brukt helikopter istedenfor.

 

Avstemning:

Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag til uttalelse og forslaget fra Kåre Norum ble Norums forslag vedtatt med 4 mot 1 stemme.

VEDTAK:

Utmarksnemnda i Verdal har følgende kommentarer til retningslinjene :

 

Forslag til endringer:

 

Side 2, innledning

……Grunnet ulik bruk av utmarka og ulike naturforhold er det noen forskjeller mellom kommunene. Levanger har i hovedsak ett utgangspunkt for omtrent all motorferdsel (Vulusjøen) og meget få fjerntliggende hytter, mens Verdal har svært mange innfallsporter til fjellområdene og flere fjerntliggende hytter.

Når det gjelder fjellkommunene rundt oss (Lierne, Snåsa og Meråker), er praksisen som følger:

1. Lierne…………….

2. Snåsa……………..

3. Meråker…………..

Disse kommunene er sammenlignbare med Verdal. Steinkjer er sammenlignbar med Levanger, med hovedsakelig en innfallsport til fjellet (Ogndal).

 

Side 4, §3

§3d gjelder første vintersesong etter at byggeløyve er gitt. Tillatelse etter første hele sesong må omsøkes, men det kan gis inntil 5 turer i andre sesong etter at byggeløyve er gitt. Kjøring etter andre sesong må vurderes strengt, og fortrinnsvis skje ved ervervskjører. Byggeløyve skal følge med under kjøring. Minste transportmengde er 25 kg.

§3e, Krav til sporlegger strykes.

 

Side 4, §5a

Dagens ordning med ervervskjørere videreføres som et tilbud til de som har transportbehov, samt for å dekke transportbehov innenfor nasjonalparken. Ervervsløyve skal fortrinnsvis gis til fastboende som kan ha kjøringen som binæring. For lag og foreninger som gis løyve kan inntil 5 personer stå som kjørere.

 

Side 5, §5c

Det kan gis tillatelse til transport mellom veg og hytte når hytta ligger minst 2,5 km fra brøytet veg. Hytte og kjørerute skal inntegnes på kart og vedlegges søknaden. Dispensasjonen kan gis for inntil 4 år med inntil 5 turer hver sesong (private hytter). Personer som leier hytte og benytter egen snøscooter til transport av bagasje/utstyr, må dokumentere leieforholdet i søknaden.

 

Side 5, §5e

Bestemmelsen skal benyttes i forbindelse med transport av ved hogd på annens eiendom. Transportrute skal være kortest mulig strekning fra vedteig til vei. Vedteig og transportrute skal inntegnes på kart og vedlegges søknaden. Hogstbevis eller påtegning fra grunneier må følge søknaden. Slike dispensasjoner gis ikke for påskeuka.

 

Side 5, §6

I tillegg til å referere selve paragrafen, bør følgende tas inn:

I MD-T-1/96 (Miljøverndepartementets utdyping av forskriften) heter det bl.a.:

- ”Det må særlig presiseres at reglene ikke tar sikte på å hindre nødvendig ferdsel som tjener anerkjente nyttebehov. Det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen regelverket skal forhindre”. (side 10).

- ”Etter forskriftens § 6 kan kommunestyret i unntakstilfeller gi tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Det skal stilles meget strenge krav til "særlig behov" og til at behovet ikke skal kunne dekkes på en annen måte. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring.

Kommunestyret kan etter bestemmelsen delegere sin myndighet til et annet folkevalgt organ,---.” (side 17).

- ”behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum”. (side 17).

- ”Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering”. (side 17).

- ”Etter bestemmelsen kan kommunen i unntakstilfelle gi tillatelse. Dette betyr at det beror på et forvaltningsmessig skjønn (en skjønnsmessig helhetsvurdering) om tillatelse skal gis eller nektes dersom vilkårene er oppfylt”. (side 18)

- ”Barmarkskjøring kan kun tillates i helt spesielle tilfeller. Kan det komme på tale å gi dispensasjon for barmarkskjøring etter forskriftens § 6, skal det skje etter en meget streng vurdering av vilkårene”. (side 18).

- ”Gjelder søknaden barmarkskjøring, bør kommunen spesielt påse at alternative transportmåter er vurdert og at kjøringen såvidt mulig følger eldre kjørespor”. (side 18).
 

Side 6, §6

Snøscooter

Bestemmelsen skal bare brukes ved særlige behov for transport, kjøringen skal ikke være rekreasjonskjøring. Eksempel på bruk av snøscooter kan være:

·                         Handicaparrangement gjennomført av lag og foreninger.

·                         Oppkjøring av skiløyper ut over §3e.

·                         Beredskapskjøring for Røde Kors.

·                         Kjøring av trase for hundeløp når det gjennomføres av lag og foreninger.

·                         Transport til fjerntliggende hytter (> 2,5 km fra brøytet bilveg).

·                         Kjøring i forbindelse med drift av åpenhytter i fjellet. Tillatelsen kan gis for inntil 4 år med inntil 2 turer hvert år. Det forutsettes at det er allment kjent at hytta er åpen. Ved større behov (større vedlikehold/utbedringer o.lign.) kan det gis flere turer vurdert etter behov.

 

Barmarkskjøring

Bestemmelsen skal bare brukes ved særlige behov for transport. Eksempler er:

·                         Transport i samsvar med godkjent byggeløyve. Tillatelse gis etter behov for et begrenset tidsrom/turer. Transport i forbindelse med normalt vedlikehold bør fortrinnsvis gjennomføres vinterstid med snøscooter.

·                         Transport for rullestolbrukere mellom veg og egen hytte, når transporten kan skje etter egnet trase. Tillatelsen kan gis for flere år, antall turer vurderes etter behov og kjøreforhold. Avstand mellom veg og hytte skal ikke overstige 1 km. Kjøretøy som kan benyttes er 4- eller 6 hjuls motorsykkel, eventuelt kjøretøy som kan sannsynliggjøres vil gi mindre kjøreskader.

·                         I unntakstilfeller kan tillatelse gis for nødvendig tungtransport til fjerntliggende hytter hvor ulempene synes små. Maksimum 2 turer årlig.

·                         Nødvendig transport for AS Værdalsbruket i forbindelse med utleie av eksklusiv jakt/hytteutleie. Dette gjelder hyttene Fiskløsningen, Kråksjøen, Billingen og Nøktjernstua.

 

 

Side 7, §6

Bestemmelsen benyttes i forbindelse med søknad om bruk av helikopter. Eksempler på tillatelser:

·                         Tillatelse kan gis for transport av byggematerialer i henhold til godkjent byggeløyve i perioden 15 juni – 1 november.

·                         Rullestolbrukere kan gis inntil to landingstillatelser pr år ved egen hytte (som egen hytte regnes også hytte eid av foreldre eller egne barn). Tillatelsen kan gis i tidsrommet 15 juni – 1 november. I særlig viktige viltområder og verneområder kan tidsperioden innskrenkes.

·                         I unntakstilfeller kan også eier av fjerntliggende hytter gis inntil to landingstillatelser pr år.

·                         AS Værdalsbruket innvilges et begrenset antall turer til hver av følgende hytter i forbindelse med eksklusiv utleie; Lakavassbua, Bjarnetjern og Grønningen. Tillatelsen til de to førstnevnte gjelder to turer årlig (jfr. Forvaltningsplan for nasjonalparken).

·                         I tilfeller hvor det er innvilget transport med barmarkskjøretøy, kan det etter ny søknad tillates brukt helikopter istedenfor.

 

 

 

 

PS 2/06 Hjorteviltjakta 2005

Rådmannens forslag til vedtak:

Saken tas til orientering

 

Saksprotokoll i Utmarksnemnda i Verdal kommune - 08.02.2006

Forslag i møte:

Ingen.

 

Behandling:                                                                                                                                      

Nemnda diskuterte fjellstyrets flytting av dyr innen bestandsplan nord for 2005. Nemnda vil observere forvaltningen videre knyttet til denne problemstillingen.

 

Avstemning:

Enstemmig

 

VEDTAK:

Saken tas til orientering

 

 

 

PS 3/06 Høring av forvaltningsplan for store rovdyr i region 6

Administrasjonssjefens forslag til uttalelse:

 

Samkommunestyret i Innherred samkommune (ISK) har følgende uttalelse til planen (med referanser til sidenr).

 

Bestandsovervåkning (s.8 og 25)

Rovviltnemndas myndighet iht planen trer i kraft når målet om ynglinger for de ulike arter er oppnådd i regionen. Rovviltnemnda må derfor stille krav til at registreringene blir best mulig. Fra planen heter det om bestandsregistrering av jerv at ”Det blir lagt ned et betydelig arbeid i å søke etter ynglinger i tidligere ikke benyttede områder”. SNO egen logg over slik registrering i 2005 viser at det i Steinkjer og Verdal knapt er foretatt slik registrering. Bare sau/lammetap (konstatert/antatt) til jerv i de to kommunene overstiger 500 dyr i 2005. Registrering av jervynglinger må derfor forbedres, og det vil være naturlig at SNO’s prioriteringer på dette området skjer i en formalisert avklaring med berørte parter som rovviltnemnda, Fylkesmannen, kommunene og næringene (sau/rein).

DNA analyser for bjørn , jerv og ulv vil være et viktig verktøy , og det er helt sentralt at denne og annen rovdyrkartlegging sikres tilstrekkelige ressurser.

 

Differensiert forvaltning – generelt

Planen baserer seg på en et byrdefordelingsprinsipp der få/ingen kommuner i regionen skal ha høyest nivå av både jerv, gaupe og bjørn. Dette er i utgangspunktet et prisverdig prinsipp. I forhold til dagens utbredelse av rovdyr vil likevel de foreslåtte nivå være lite styrende på kort sikt. Slik sett vil planen på de nærmeste år ikke reflektere opplevd rovdyrbelastning.

 

Differensielt forvaltning – bjørn (s.20)

 

Alternativ 1.

Flertallets forslag er 4 ynglinger i Indre Namdal med sørlig utstrekning t.o.m. de nordøstlige deler av Verdal (tilsvarende gammelt kjerneområde).

Når det gjelder sonen for bjørn så vil den være svært avhengig av den store og voksende svenske bjørnestammen som påvirker alle grensekommuner i region 6. Dette gjenspeiles i liten grad i den foreslåtte sonen for bjørn. På svensk side er det en velkjent binnefront som grenser mot Lierne, mens det er en annen front i Harjedalen, som vil påvirke sydlige grensekommuner i region 6. Dette omtales på s 10 ”De to viktigste kjerneområdene for reproduserende binner i Sverige ligger i umiddelbar nærhet/direkte i kontakt med regionen. Et i sør og et i nord. ”

Den sørlige fronten har medvirket til betydelig bjørneaktivitet i kommuner som Meråker, Tydal, Selbu, Holtålen og Røros de siste 7-8 årene. Avgrensningen av sonen på 4 ynglinger framstår derfor som lite realistisk da norske myndigheter ikke har innflytelse over svensk bjørnestamme.

Mindretallets forslag som inkluderer en rekke kommuner lenger vest i Sør-Trøndelag bærer mer preg av å være en politisk markering framfor en løsning med bestandsmessig logikk.

ISK vil derfor anmode om at nemnda inngår et kompromiss der sonen for 4 ynglinger er flertallets forslag supplert av følgende kommuner : Verdal (resten av kommunen), Meråker, Selbu og Tydal.

Ved en slik løsning oppnås logisk sammenfall de svenske binnefrontene, og en bedre genetisk kontakt med øvrig norsk bestand av betydning i Femundsmarka/Hedmark. Et slik sone vil fordele byrdene over et større område enn flertallets forslag, og det trolig ta kortere tid å oppnå/registrere 4 ynglinger. Det vil innebære færre år med bestandsoppbygging i deler av Verdal og øvrige kommuner omfattet av flertallets forslag.

For ISK/Verdal inkluderer flertallets forslag allerede viktige beitelag i Skjækerdalen der det går ca 3000 sau på beite. Forvaltningsmessig oppleves det ugunstig at en kommune deles. Tilskudd til forebyggende tiltak vil bli prioritert til områder med mål om ynglinger – i forhold til dette vil en delt forvaltningssone kunne oppleves uryddig og urettferdig av næringsutøverne. Også i randsonen (resterende del av kommunen) til yngleområdene må det på sikt forventes høy bjørnaktivitet. Terskelen for skadefelling vil der være lavere, men gitt dagens fellingsprosenter (<5 %) i jakt i medhold av skadefellingstillatelser så vil dette ha liten praktisk betydning.

En vil derfor være bedre tjent med en bjørnesone i region 6 som legger til rette for at 4 ynglinger raskere kan nås – hvilket innebærer at andre jaktformer (lisensfelling etc) kan iverksettes tidligere i området.

 

Alternativ 2

ISK støtter rovviltnemdas flertall. Det foreslåtte areal vurderes som stort nok til å inneholde 4 ynglende binner.  Fordelen med denne modellen er først og fremst at konflikten konsentreres i større grad – i hvert fall i teorien. Sauehold i bjørnetette områder vil kreve særskilte tilpasninger, det vurderes som bedre å konsentrere dette til få områder framfor en større region. Kommunene sør for det foreslåtte bjørneområdet er store saukommuner og en økt mengde bjørn i dette området vil medføre store konsekvenser for saueholdet. Saueholdet i Lierne er f.eks bare 15 % av det tilsvarende i Innherred samkommune. Dersom man må ty til mer drastiske tiltak som f.eks beitenekt (Mattilsynet) så kan erstatninger og dramatiske omlegginger utføres med mindre samfunnsøkonomiske kostnader i en mindre geografisk sone

 

Differensiert forvaltning – gaupe (s. 21)

ISK slutter seg til flertallets forslag for soneinndeling.

Om Nord Trøndelag for øvrig (ISK inkl.) heter det bl.a. :”En må forvente at gaupebestanden i de søndre delene av Nord-Trøndelag må holdes på et relativt høyt nivå inntil man har lyktes i øke gaupebestanden i Sør Trøndelag. ”  En vil anmode nemnda om en konkretisering av hva man definerer med ”et relativt høyt nivå”. Situasjonen i dag er at denne sonen i Nord-Trøndelag har dokumentert en betydelig gaupebestand. Samme område har betydelig innslag av bjørn og høyeste tetthet av jerv. Slike planmål må derfor harmoniseres i kvoteuttak i forhold til den til enhver tid opplevde totale rovdyrbelastning i området.

En vil videre peke på at dette må forutsette at tildeling av kvote i Sør-Trøndelag praktiseres strengt. I 2005 ble det tildelt en gaupe i lisensjakt for Oppdal. Slik tildeling bør ikke skje framover dersom planen skal oppnå målsettingene innen rimelig tid.

 

Differensiert forvaltning – jerv (s. 23)

ISK slutter seg til flertallets forslag hva angår alle de 3 aktuelle fylker. Det oppleves som en styrke at flertallet bidrar til en mer finmasket målsetting for Nord-Trøndelag i det en setter mål om 2 ynglinger på hver side av grensen mellom Luru og Skjækerfjell reinbeitedistrikt. I den sørlige delen var det i 2005 fem ynglinger. Planen legger derfor til rette for redusert belastning i vårt område, noe som er nødvendig sett i lys av det relativt dramatiske skadebildet i 2005.

Mindretallets forslag har den klare svakhet at det ikke er vesentlig mer konkret enn stortingets vedtak om fordeling av ynglinger til region 6. Dette betyr lite forutsigbarhet, og en plan som blir et dårlig styringsverktøy når det gjelder f.eks uttak av skadedyr, geografisk fordeling av lisensjakt og andre tiltak.

 

Ordinær jakt og fangst av rovdyr (s.25)

Planen fortjener ros for konstruktive tanker og forslag omkring differensiering av kvoter (gaupe), og mer målrettede metoder for uttak av jerv. Alt er riktignok ikke opp til nemnda å bestemme. Det er derfor viktig at andre myndigheter er lydhøre.

Grunnleggende for planen er ynglinger som mål, men kvoter (antall dyr) som et redskap. En yngling representerer et visst antall i bestanden avhengig av art. For bedre forståelse av planen anbefaler vi at det informeres om antatte sammenhenger mellom antall ynglinger og bestandstall. I den grad det også kan anskueliggjøres sammenhenger mellom ynglinger og fellingskvoter vil det vært en ytterligere forbedring.

 

Skadefelling (s.26)

Fellingstillatelser for skadebjørn har erfaringsmessig vist seg å gi svært lite uttelling. Det er både økonomiske, kompetansemessige og juridiske svakheter med dagens praksis. For tilstrekkelig effektivitet og presisjon i uttak av skadejerv vil bruk av snøscooter være viktig. Planen gir uttrykk for god forståelse av problematikken rundt effektivt uttak av både bjørn og jerv. ISK anbefaler at nemnda gir dette høy prioritet, slik at planens gode intensjoner kan iverksettes snarest mulig.

 

Tapsforebyggende tiltak rettet mot sau (s.28)

Ekstra høstbeite til bruk av ved tidlig sanking.

Søknader om SMIL-midler skal være behandlet og godkjent før tiltak/arbeid settes i gang. Etter at tilskudd er innvilget pålegges søker å holde området i hevd i minst 10 år. Opparbeiding av nye kulturbeiter faller normalt utenfor SMIL ordningen.  Ekstra høstbeite er derfor et tiltak som bør foreligge ferdig planlagt/omsøkt og klargjort før beitesesongen i områder hvor en forventer varig høy rovdyrproblematikk. Planen bør derfor ikke gi inntrykk av at dette kan iverksettes som et ”spontant” akuttiltak.

Oversikt over ekstra beitearealer for høstbeite som kan leies foreligger nok i liten grad på kommunalt nivå i dag. For rovdyrutsatte områder kan utarbeidelse av slike oversikter være en viktig beredskapsoppgave som næringen/faglagene og kommunene må se på i fellesskap.

Radiobjeller

Tiltaket savnes på listen over tapsforebyggende tiltak. Dette er tiltak som gir brukerne signaler til mobil og/eller PC hvor dyrene befinner seg evt også potensielle dødsmeldinger. Dette er tiltak som vil effektivisere tilsyn og gi raskere oversikt over akutte rovdyrkonflikter. Det muliggjør også raskere iverksettelse av skadefellinger. Saunæringen i Verdal og deler av Levanger arbeider med planer om å investere i slik overvåkning. Et prosjekt i Namdalen settes også i gang i 2006 etter det vi forstår. Dette er lite utprøvd, men gitt at teknikken fungerer vil dette være viktig bidrag også som forebyggende tiltak. Tiltaket bør derfor inn i listen over tiltak som bør kunne prioriteres for støtte.

 

Forvaltningen – dialog/åpenhet (s.33)

Manglende åpenhet er blant de viktigste kilder til konflikt noe som rovviltnemnda utrykker god forståelse for. Det er viktig at de foreslåtte informasjonstiltak blir gjennomført. Rovviltnemndas rolle bør være å legge til rette for gode og tillitskapende informasjonsrutiner. En viktig type informasjon som årlig bør formidles er registrerte rovviltynglinger fordelt på kommunenivå eller aller helst beitelagsnivå. Hilokaliteter er unntatt offentlighet, men offentliggjøring på områdenivå bør ikke kunne gi hjemmel for å unnta opplysninger fra offentlighet. Lov om miljøinformasjon (2003) gir allmennheten økte rettigheter i å motta relevant miljøinformasjon fra forvaltningen. 

Resultatene av hiregistrering (jerv) og registrering av familiegrupper av gaupe vil kunne foreligge i april hvert år. ISK anbefaler at rovviltnemnda/Fylkesmenn/SNO gjennomfører informasjonsopplegg (møte/notat) om rovdyrbestand/ynglinger før hver beitsesong. Nærings-organisasjoner, miljøorganisasjoner, beitelag, reindriftsdistrikt, kommuner og mattilsynet bør være naturlige mottagere av denne informasjonen. For sauenæringen vil dette konkret bety at man får oppdatert informasjon som kan brukes til å foreta nødvendige tiltak for å møte en evt endret rovviltsituasjon. Som tillitskapende virksomhet vil dette uansett være av unik betydning.

 

Saksprotokoll i Utmarksnemnda i Verdal kommune - 08.02.2006

Forslag i møte:

Ingen.

 

Avstemning:

Enstemmig

 

VEDTAK:

 

--- s Samkommunestyret i Innherred samkommune (ISK) har følgende uttalelse til planen (med referanser til sidenr).

 

Bestandsovervåkning (s.8 og 25)

Rovviltnemndas myndighet iht planen trer i kraft når målet om ynglinger for de ulike arter er oppnådd i regionen. Rovviltnemnda må derfor stille krav til at registreringene blir best mulig. Fra planen heter det om bestandsregistrering av jerv at ”Det blir lagt ned et betydelig arbeid i å søke etter ynglinger i tidligere ikke benyttede områder”. SNO egen logg over slik registrering i 2005 viser at det i Steinkjer og Verdal knapt er foretatt slik registrering. Bare sau/lammetap (konstatert/antatt) til jerv i de to kommunene overstiger 500 dyr i 2005. Registrering av jervynglinger må derfor forbedres, og det vil være naturlig at SNO’s prioriteringer på dette området skjer i en formalisert avklaring med berørte parter som rovviltnemnda, Fylkesmannen, kommunene og næringene (sau/rein).

DNA analyser for bjørn , jerv og ulv vil være et viktig verktøy , og det er helt sentralt at denne og annen rovdyrkartlegging sikres tilstrekkelige ressurser.

 

Differensiert forvaltning – generelt

Planen baserer seg på en et byrdefordelingsprinsipp der få/ingen kommuner i regionen skal ha høyest nivå av både jerv, gaupe og bjørn. Dette er i utgangspunktet et prisverdig prinsipp. I forhold til dagens utbredelse av rovdyr vil likevel de foreslåtte nivå være lite styrende på kort sikt. Slik sett vil planen på de nærmeste år ikke reflektere opplevd rovdyrbelastning.

 

Differensielt forvaltning – bjørn (s.20)

Alternativ 1.

Flertallets forslag er 4 ynglinger i Indre Namdal med sørlig utstrekning t.o.m. de nordøstlige deler av Verdal (tilsvarende gammelt kjerneområde).

Når det gjelder sonen for bjørn så vil den være svært avhengig av den store og voksende svenske bjørnestammen som påvirker alle grensekommuner i region 6. Dette gjenspeiles i liten grad i den foreslåtte sonen for bjørn. På svensk side er det en velkjent binnefront som grenser mot Lierne, mens det er en annen front i Harjedalen, som vil påvirke sydlige grensekommuner i region 6. Dette omtales på s 10 ”De to viktigste kjerneområdene for reproduserende binner i Sverige ligger i umiddelbar nærhet/direkte i kontakt med regionen. Et i sør og et i nord. ”

Den sørlige fronten har medvirket til betydelig bjørneaktivitet i kommuner som Meråker, Tydal, Selbu, Holtålen og Røros de siste 7-8 årene. Avgrensningen av sonen på 4 ynglinger framstår derfor som lite realistisk da norske myndigheter ikke har innflytelse over svensk bjørnestamme.

Mindretallets forslag som inkluderer en rekke kommuner lenger vest i Sør-Trøndelag bærer mer preg av å være en politisk markering framfor en løsning med bestandsmessig logikk.

ISK vil derfor anmode om at nemnda inngår et kompromiss der sonen for 4 ynglinger er flertallets forslag supplert av følgende kommuner : Verdal (resten av kommunen), Meråker, Selbu og Tydal.

Ved en slik løsning oppnås logisk sammenfall de svenske binnefrontene, og en bedre genetisk kontakt med øvrig norsk bestand av betydning i Femundsmarka/Hedmark. Et slik sone vil fordele byrdene over et større område enn flertallets forslag, og det trolig ta kortere tid å oppnå/registrere 4 ynglinger. Det vil innebære færre år med bestandsoppbygging i deler av Verdal og øvrige kommuner omfattet av flertallets forslag.

For ISK/Verdal inkluderer flertallets forslag allerede viktige beitelag i Skjækerdalen der det går ca 3000 sau på beite. Forvaltningsmessig oppleves det ugunstig at en kommune deles. Tilskudd til forebyggende tiltak vil bli prioritert til områder med mål om ynglinger – i forhold til dette vil en delt forvaltningssone kunne oppleves uryddig og urettferdig av næringsutøverne. Også i randsonen (resterende del av kommunen) til yngleområdene må det på sikt forventes høy bjørnaktivitet. Terskelen for skadefelling vil der være lavere, men gitt dagens fellingsprosenter (<5 %) i jakt i medhold av skadefellingstillatelser så vil dette ha liten praktisk betydning.

En vil derfor være bedre tjent med en bjørnesone i region 6 som legger til rette for at 4 ynglinger raskere kan nås – hvilket innebærer at andre jaktformer (lisensfelling etc) kan iverksettes tidligere i området.

 

Alternativ 2

ISK støtter rovviltnemdas flertall. Det foreslåtte areal vurderes som stort nok til å inneholde 4 ynglende binner.  Fordelen med denne modellen er først og fremst at konflikten konsentreres i større grad – i hvert fall i teorien. Sauehold i bjørnetette områder vil kreve særskilte tilpasninger, det vurderes som bedre å konsentrere dette til få områder framfor en større region. Kommunene sør for det foreslåtte bjørneområdet er store saukommuner og en økt mengde bjørn i dette området vil medføre store konsekvenser for saueholdet. Saueholdet i Lierne er f.eks bare 15 % av det tilsvarende i Innherred samkommune. Dersom man må ty til mer drastiske tiltak som f.eks beitenekt (Mattilsynet) så kan erstatninger og dramatiske omlegginger utføres med mindre samfunnsøkonomiske kostnader i en mindre geografisk sone

 

Differensiert forvaltning – gaupe (s. 21)

ISK slutter seg til flertallets forslag for soneinndeling.

Om Nord Trøndelag for øvrig (ISK inkl.) heter det bl.a. :”En må forvente at gaupebestanden i de søndre delene av Nord-Trøndelag må holdes på et relativt høyt nivå inntil man har lyktes i øke gaupebestanden i Sør Trøndelag. ”  En vil anmode nemnda om en konkretisering av hva man definerer med ”et relativt høyt nivå”. Situasjonen i dag er at denne sonen i Nord-Trøndelag har dokumentert en betydelig gaupebestand. Samme område har betydelig innslag av bjørn og høyeste tetthet av jerv. Slike planmål må derfor harmoniseres i kvoteuttak i forhold til den til enhver tid opplevde totale rovdyrbelastning i området.

En vil videre peke på at dette må forutsette at tildeling av kvote i Sør-Trøndelag praktiseres strengt. I 2005 ble det tildelt en gaupe i lisensjakt for Oppdal. Slik tildeling bør ikke skje framover dersom planen skal oppnå målsettingene innen rimelig tid.

 

Differensiert forvaltning – jerv (s. 23)

ISK slutter seg til flertallets forslag hva angår alle de 3 aktuelle fylker. Det oppleves som en styrke at flertallet bidrar til en mer finmasket målsetting for Nord-Trøndelag i det en setter mål om 2 ynglinger på hver side av grensen mellom Luru og Skjækerfjell reinbeitedistrikt. I den sørlige delen var det i 2005 fem ynglinger. Planen legger derfor til rette for redusert belastning i vårt område, noe som er nødvendig sett i lys av det relativt dramatiske skadebildet i 2005.

Mindretallets forslag har den klare svakhet at det ikke er vesentlig mer konkret enn stortingets vedtak om fordeling av ynglinger til region 6. Dette betyr lite forutsigbarhet, og en plan som blir et dårlig styringsverktøy når det gjelder f.eks uttak av skadedyr, geografisk fordeling av lisensjakt og andre tiltak.

 

Ordinær jakt og fangst av rovdyr (s.25)

Planen fortjener ros for konstruktive tanker og forslag omkring differensiering av kvoter (gaupe), og mer målrettede metoder for uttak av jerv. Alt er riktignok ikke opp til nemnda å bestemme. Det er derfor viktig at andre myndigheter er lydhøre.

Grunnleggende for planen er ynglinger som mål, men kvoter (antall dyr) som et redskap. En yngling representerer et visst antall i bestanden avhengig av art. For bedre forståelse av planen anbefaler vi at det informeres om antatte sammenhenger mellom antall ynglinger og bestandstall. I den grad det også kan anskueliggjøres sammenhenger mellom ynglinger og fellingskvoter vil det vært en ytterligere forbedring.

 

Skadefelling (s.26)

Fellingstillatelser for skadebjørn har erfaringsmessig vist seg å gi svært lite uttelling. Det er både økonomiske, kompetansemessige og juridiske svakheter med dagens praksis. For tilstrekkelig effektivitet og presisjon i uttak av skadejerv vil bruk av snøscooter være viktig. Planen gir uttrykk for god forståelse av problematikken rundt effektivt uttak av både bjørn og jerv. ISK anbefaler at nemnda gir dette høy prioritet, slik at planens gode intensjoner kan iverksettes snarest mulig.

 

Tapsforebyggende tiltak rettet mot sau (s.28)

Ekstra høstbeite til bruk av ved tidlig sanking.

Søknader om SMIL-midler skal være behandlet og godkjent før tiltak/arbeid settes i gang. Etter at tilskudd er innvilget pålegges søker å holde området i hevd i minst 10 år. Opparbeiding av nye kulturbeiter faller normalt utenfor SMIL ordningen.  Ekstra høstbeite er derfor et tiltak som bør foreligge ferdig planlagt/omsøkt og klargjort før beitesesongen i områder hvor en forventer varig høy rovdyrproblematikk. Planen bør derfor ikke gi inntrykk av at dette kan iverksettes som et ”spontant” akuttiltak.

Oversikt over ekstra beitearealer for høstbeite som kan leies foreligger nok i liten grad på kommunalt nivå i dag. For rovdyrutsatte områder kan utarbeidelse av slike oversikter være en viktig beredskapsoppgave som næringen/faglagene og kommunene må se på i fellesskap.

Radiobjeller

Tiltaket savnes på listen over tapsforebyggende tiltak. Dette er tiltak som gir brukerne signaler til mobil og/eller PC hvor dyrene befinner seg evt også potensielle dødsmeldinger. Dette er tiltak som vil effektivisere tilsyn og gi raskere oversikt over akutte rovdyrkonflikter. Det muliggjør også raskere iverksettelse av skadefellinger. Saunæringen i Verdal og deler av Levanger arbeider med planer om å investere i slik overvåkning. Et prosjekt i Namdalen settes også i gang i 2006 etter det vi forstår. Dette er lite utprøvd, men gitt at teknikken fungerer vil dette være viktig bidrag også som forebyggende tiltak. Tiltaket bør derfor inn i listen over tiltak som bør kunne prioriteres for støtte.

 

Forvaltningen – dialog/åpenhet (s.33)

Manglende åpenhet er blant de viktigste kilder til konflikt noe som rovviltnemnda utrykker god forståelse for. Det er viktig at de foreslåtte informasjonstiltak blir gjennomført. Rovviltnemndas rolle bør være å legge til rette for gode og tillitskapende informasjonsrutiner. En viktig type informasjon som årlig bør formidles er registrerte rovviltynglinger fordelt på kommunenivå eller aller helst beitelagsnivå. Hilokaliteter er unntatt offentlighet, men offentliggjøring på områdenivå bør ikke kunne gi hjemmel for å unnta opplysninger fra offentlighet.

Lov om miljøinformasjon (2003) gir allmennheten økte rettigheter i å motta relevant miljøinformasjon fra forvaltningen. 

Resultatene av hiregistrering (jerv) og registrering av familiegrupper av gaupe vil kunne foreligge i april hvert år. ISK anbefaler at rovviltnemnda/Fylkesmenn/SNO gjennomfører informasjonsopplegg (møte/notat) om rovdyrbestand/ynglinger før hver beitsesong. Nærings-organisasjoner, miljøorganisasjoner, beitelag, reindriftsdistrikt, kommuner og mattilsynet bør være naturlige mottagere av denne informasjonen. For sauenæringen vil dette konkret bety at man får oppdatert informasjon som kan brukes til å foreta nødvendige tiltak for å møte en evt endret rovviltsituasjon. Som tillitskapende virksomhet vil dette uansett være av unik betydning.